Det begynner å nærme seg mandag og tid for praksis. Men først, etter en guidet rundtur i sentrum av Otjiwarongo i går, var det i dag tid for å ta beina fatt og traske rundt i byen på egenhånd. Det er godt å føle at man er litt på ferie også.
Etter at morgenøkten i dag tidlig gikk i vasken fordi vekkeklokka ringte alt for tidlig (deretter for sent) var det tid for å overvære den store matingen av krokodillene i crocodile rangen rundt elvetiden. Der ble vi vitne til 42 høytgapende statuerte krokodiller som ved første øyekast kunne se ut som om var utstoppet. Noen sekunder tenkte vi at det hele var en stor vits, men da karen med machete hoppet over gjerdet flyktet de med noen byks ut i den lille brune dammen. Vi tør ikke engang tenke på hvordan denne macheten svinges rundt nattestid. Hvor mange krokodiller var det egentlig her for en uke siden?
Vel, etter et par hundre knipsede bilder for vår del, kom en av range-arbeiderne trillende med en dunk fylt med kuklover, geitehoder og benrester av udefinert sort. En krokodille-delikatesse?
Å se krokodillene streve etter å få svelgt de store klovene var ingen fryd for øyet, og vi skal ærlig innrømme at pengene våre kunne vært investert et annet sted. Stanken som omringet knokkel-dunken var ikke til å holde ut, snakk om skitjobb. Mannen som kastet ut knoklene hadde ikke hansker en gang. Møte med virkelighetens skitjobb part 1
Forøvrig må vi ikke glemme å nevne skilpaddeholdingen.
Etter å ha vært medvirkende til virksomhetens videre drift, trasket vi fornøyde avgårde retning sentrum etter å ha sett både små og stor krokodiller gape til den store gullmedalje, ikke av sult slik vi umiddelbart tenkte, men for å senke den innvendige termostaten.
Så bar det videre til et lite marked lenger opp i veien der du kunne få kjøpt solbriller, caps, røyk, smykker, t-shorte, ja alt det man vanligvis får kjøpt i slike suspekte boder. Til suspekte priser selvfølgelig.
Og etter at vi tømte minibanken for penger (før Halvor fikk tatt ut sine) gjorde vi oss ferdig med sightseeing og klar for shopping...
Fjorårets Namibiagjeng tipset oss om å ta turen innom klesbutikken Mr Price. Etter en time i butikken var konklusjonen klar. Det er virkelig Mr. nice Price som gjelder her i Otjiwarongo. Sko og klær til under 50-lappen kan selvfølgelig friste for shoppegale mennesker fra Norge som elsker å få valutta for pengene. Nå skal det sies at rom 2 (Sol og Synnøve) var noe mer kjøpekåte enn rom 1 (oss) som kun endte opp med en kjole, bukse (Kine) og shorts (Siv Elin).
Ettersom morgentreningsplanene gikk i vasken, ble det heller til en ettermiddags-lynøkt i nabolaget. Det er lenge siden vi har hatt den samme frekvensen i oppvarmingen som i dag. pulsen må ha bikken 180 for flere av oss etter at både varmen, tempoet og noe som føltes som minst 1000 lange blikk, plystringer, tutinger og high-fiver gjorde sitt. Med dette fikk vi oss en smakebit på hvordan heiagjengen i nabolaget vil oppføre seg under våre ukentlige treningstimer. En ny erfaring også det.Vel, i morgen skal vi i kirka i et fire timer langt møte med helligdommen, så vi bør vel avslutte for dagen
....og der stengte krana..!
Hva sier vi så når dagen er over; natta bloggen!
