Tilbake til "hverdagen"

Nå er vi tilbake i ukedagene igjen. Tirsdag allerede!? Hvor ble det av mandagen?

Jo... den regnet bort...

Jeg benyttet anledningen til å slå meg litt løs. Til å kjenne på friheten i hver minste lille bevegelse mens naturkreftene skrallet over meg med sin værste vrede. Hver minste lille tråd som omsluttet kroppen var dryppende våt.

Jeg tror aldri før jeg har opplevd så mye regn på en gang.

Og i barnehagen kjøpte jeg en pose med disse herlige billene av tre barn som gikk rundt å solgte dem. Barna gikk forøvrig ikke i barnehagen.

Så nå har vi kommet et skritt nærmere å bli lokale gjennom larvespising. Tørkede larver med jord på var retten. En smakte ikke (Sol Helen), en spyttet den ut (Daniel), en skylte den ned med vann (Synnøve), en bannet over tørrheten (Halvor), en mente de var dyppet i honning (Kine) og en ga bort resten til teacher Sippora som elsker dem (Siv Elin).

I morgen drar vi til Swakopmund rett etter barnehagen. Roadtrip, fallskjermhopping sandboarding, uteliv, strandliv og god mat er stikkordene for helgen. Vil bare legge til at fallskjermhoppingen gjelder alle i gruppa minus Kine og Siv Elin. Så hvis noen der hjemme blir veldig redd for at vi hopper i døden, så gjør vi ikke det! 

Vi satser på en storoppdatering på bloggen på søndag når vi er tilbake fra Swakop!

Hej så lenge!

Helgens oppdatering

Først og fremst begynner jeg med å si at det ikke ble noe av turen til Swakop denne helgen. Buhu sier vi, men pytt sann, da har vi noe å se frem til neste helg.

Nå begynner tiden å gå litt fortere enn hva den gjorde den første uka. Rettere sagt, det er ikke like mange nye inntrykk nå som den første uka. Ergo blir tidsperspektivet noe annerledes. Likevel er det noe spesielt å tenke på at vi kun har vært her i underkant av tre uker. Det føles som vi har bodd her i flere måneder.

Barnehageuka gikk ekstremt fort. På torsdag tok vi oss selv i det å ville i barnehagen også fredag. Dagene fløy avgårde. Jeg trives veldig godt i barnehagen der jeg er plassert. Spesielt interessant er det å se hvordan Ms. Seppora får til å holde kustus på alle de tilsammen 44 barna i barnehagen. Jeg venter i spenning på fortsettelsen.

I helgen har vi fylt tiden med styrketrening, intervalltrening, pensumlesing, diverse besøk, mer besøk , dansing, mer pensumlesing og basketball.

Vi har også blitt kjent med de lokale gateselgerne.

Lørdag var den store middagsselskapsdagen. Først og fremst ble vi invitert til middag kl.11:00 av en vennlig kar vi møtte i kirka ved navn Asani. Der fikk vi smertelig erfare at det ikke var særlig lurt å vente med å spise frokost i tro om at maten ville bli satt på bordet ved slaget 11:00. Møte med afrikan-time og diverse andre usikkerhetsmomenter i forhold til om vi i det hele tatt skulle få middag var ikke til å komme unna. Etter å ha sett på xx antall musikkvideoer av en kongolesisk stor artist og vi hadde annonsert vår avskjed (i tro om at vi ikke skulle få middag) kom endelig maten på bordet etter tre timer. På menyen var det ris og kyllinggryte. Maten smakte.

Så...

Dro vi videre til neste middag hos amerikanske Michael og to av hans amerikanske venner. De hadde invitert oss på tortillas. Yum. Etter et velsmakende måltid tuslet vi avgårde til en bar for rugbykamp og noen røde glass o.l. Kvelden endte så på downtown for et par timer dansetrening. Gøy.

Nå ser vi frem mot en ny uke i praksisbarnehagene våre.