Waterberg Plateau

Det er fredag. Lesedag/skrivedag, tenkedag, refleksjonsdag og utfluksdag. Så vår mission for the day var en hikingrute i Waterberg Plateau, samt å skrive et refleksjonsnotat.
Det var godt å kjenne adrenalinet pumpe i blodårene og varmen svi på kroppen mens vi kjempe mot tyngdekraften på vei oppover bergveggen. Det har ikke blitt så mye gåing på oss i det siste ettersom vi blir kjørt omtrent hvor enn vi skal, så kroppen frydet seg på denne lille turen som på ingen måte kan sammenligne seg med besseggen, romsdalseggen, trollhetta eller noen andre norske hikingruter (i høydemeter og distanse), men så kan heller ikke den norske naturen skryte av et like stort biologisk mangfold av hva dyre-og fuglearter gjelder. Noe vi forøvrig var så heldig å erfare. Dagen startet like tidlig som de foregående dagene. 07:00. Det er godt å komme seg opp tidlig slik at vi får mest mulig ut av dagen. Veiene her er gode, så vi var fremme på en time, 100 km fra Otjiwarongo.

Bilturene benytter vi som en glimrende muligheter til å få et glimt av det rike dyrelivet her. På veien kunne blant annet observere villsvin, struts, springbook, impala, bavianer, kuer og eremitter (mange gigantiske tuer).

Vel fremme ved Waterberg kan det virke som om vi er de eneste som befinner oss ved denne hikingruten, og det er ikke langt unna sannheten... Innbyggerne i Namibia kjenner virkelig ikke sin besøksplikt. Eller er det bare vi nordmenn som er sære når vi lovpriser naturen og dens muligheter?

Etter at vi hadde nytt utsikten og tatt våre bilder på toppen, tuslet Kine, Nobet og jeg så fort som mulig ned for å kjøle oss i bassenget. Du kan tro det var godt for svoret å kjenne det kjølige vannet omslutte hele vår heite kropp. Vi benyttet anledningen til å nyte det late, glade liv og ble derfor liggende ved bassenget og svi oss i tre timer.
Resultatet av det er varierende, men jeg holder en knapp på meg selv til vinner av tittelen hummer-rød koala! Hva er vel en Afrika-tur uten en skikkelig solforbrenning!?
Forøvrig har man heller ikke opplevd Afrika uten å bli frastjålet noe av bavianer. Denne gangen var det Sol Helen og Synnøve sin tur. Heldigvis var bavianene sjenerøse nok til å gi Sol Helen bikinien tilbake. Et artig møte med de smarte dyrene!
Videre ble dagen benyttet til avslapning, refleksjonsnotat og hygge hjemme i leiligheten.

Livet er godt!