Siste dag i Otjiwarongo

Etter workshopen og avskjedsfesten vi hadde med lærerne i går har vi i dag kommet til den siste dagen i Otjiwarongo. Det er tid for å ta farvel med alle vi har blitt kjent med, både store og små. Det er trist og rart.

Da jeg tok turen til Pendukeni i dag tidlig hadde Sippora kjøpt inn kake, brus og laget et utrolig koselig kort. Overrasket ble også hun da jeg åpnet opp bagasjerommet i bilen med utstyr som barnehagen skulle få. En kommode, to madrasser, tegneark, fargestifter og tre vinduer skulle nå bli nytt inventar i Pendukeni barnehage. Målløs av takknemlighet foldet hun hendene mens hun blunket flere ganger.

Tusen takk til Andromeda barnehage som sponset Pendukeni med nødvendig utstyr. Det ble en tårevåt avskjed for Sippora og min sin del. Da Sipporas første tåre trillet nedover kinnet hennes klarte jeg ikke holde meg. Tanken på de flotte barna jeg har blitt kjent med, på fremtiden deres, på veien videre, på at jeg mest trolig aldri vil se de igjen og på hvor urettferdig det er at de lever under slik fattigdom vokste inni meg mens Sipporas tårer trillet nedover kinnene hennes. Det ble mange tårer på oss begge.